Du har kanskje fått med deg et par VM-kamper denne sommeren? Dersom du har fulgt ekstra godt med, har du kanskje også lært at Kroatia har en relativt liten befolkning. Kommentatorene har nevnt det ved et par anledninger. Ikke til å undre seg over at det vekker oppsikt når en nasjon med kun fire millioner innbyggere svinger seg til VM-finalen…

Saken fortsetter under annonsen

Faktisk er det nøyaktige tallet (2018) 4.164.783. Det er fremdeles en beskjeden befolkning, og tar ikke noe bort fra Kroatias fotballprestasjoner. Faktisk er det første gang et så vidt lite land har nådd VM-finalen siden Uruguay vant Verdensmesterskapet tilbake i 1950.

Men, kroatenes innsats er ikke et blaff. Til tross for at nasjonen ble en realitet så sent som i 1991, klokket de inn til bronse i VM 1998. Det betyr at de rødhvite har vært i semifinalene i to av de seks seneste sluttspillene. Kun Tyskland (4), Brasil (3), Frankrike (3) og Nederland (3) har spilt seg frem til semifinalene oftere enn Kroatia i samme periode. Så, slett ikke flaks.

Enkelte har forsøkt å stemple landets resultater som akkurat dét. De hevder at en nasjon med et kaotisk fotballforbund – som sparker treneren like før kvalifiseringen er over – beviser at finaledeltagelsen slett ikke var en del av en større plan. CFF har ikke de samme fasilitetene som franskmennene, eller Spania for den del, så kanskje de bare har vært heldige ved å få opp en generasjon (eller to) med talenter?

Sannheten er imidlertid mer komplisert enn som så. Kroatia er riktignok ikke en rik nasjon som kan investere store summer i idrett. De arvet derimot store arenaer og sportsakademier etter den fallerte jugoslaviske kommuniststaten. Luka Modric var elev ved et slikt akademi som barn.

Kroatenes barndom har trolig større effekt på karakter og evne til å håndtere press, enn spillere fra andre nasjoner. Mange var flyktninger i tidlig alder, og måtte flytte til andre land. Det å vokse opp i krig og elendighet er slikt som setter fotballen i et perspektiv.

Kanskje er det slike opplevelser som har gitt kroatene vilje til å vinne. De lå under i samtlige tre kamper i utslagsrundene før finalen, og kjempet seg tilbake hver gang. Selv mot Frankrike, da de ble utsatt for elendige dommeravgjørelser. Kroatias lagmoral var intakt, og de forsøkte å vinne like fullt.

Kroatia er fremdeles en ung nasjon, noe som også er til hjelp. De har ikke en historie spekket med fotballfiaskoer, noe som gjerne kan skremme etterfølgende generasjoner av fotballspillere. Suksessen tilbake i 1998 ga dem grunn til å tro at uavhengig av størrelse, kunne de kjempe på den fornemste fotballscenen.

Den underlige blandingen av faktorer er hva som har bidratt til Kroatias VM-suksess. Og den kan ikke kopieres – selv ikke av kroatene selv. Sommerens prestasjoner kan være en spore til innsats, men ikke store forventninger.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here