Det å holde seg i toppen er tøft i fotball. På den internasjonale scenen er det nesten umulig…

Saken fortsetter under annonsen

Et klubblag som har vunnet ligaen kan vurdere spillerstallen etter sesongslutt, og bestemme hvilke lagdeler som må styrkes. Enkelte spillere er ganske enkelt ikke gode nok, hvorpå nye krefter hentes inn. Andre igjen har blitt for gamle, eller av ulike grunner veid og funnet for lett. Nyervervelser kan hankes inn i overgangsmarkedet, eller unggutter kan komme opp fra klubbens akademi.

Når vi snakker landslag, er ikke ting like enkelt. Det er mange landslag med svakheter de gjerne skulle adressert. Men, det er ikke mulig. Spillere man vet ikke er gode nok, eller over middagshøyden, kan rett og slett ikke erstattes. For det finnes ingen erstattere som er bedre.

Landslagstrenere har som kjent ikke et overgangsvindu å ty til om det skulle knipe. Dersom det ikke finnes en habil høyreback i riket, vil man følgelig gå inn i viktige kamper med en dårlig høyreback mens man håper at en ung spiller før eller senere kan løse problemet.

Det at man er avhengig av stadig nye talenter, gjør at internasjonal fotball går i sykluser. Historien viser oss at det er nesten umulig for en nasjon å kontinuerlig produsere spillere som er gode nok til å vinne turneringer. Det handler om gale avgjørelser på teknisk nivå, eller at nye talenter rett og slett ikke materialiserer seg. Ikke sjelden er et landslag kun én spiller unna de gylne tider. Som for eksempel Portugal med Rui Costa og Luis Figo – en nasjon som kun manglet en spiss.

Selv de største og mest suksessrike lagene, som Brasil og Tyskland, har hatt dårlige perioder. Tyskland opplever i skrivende stund ørkenvandring, etter å ha røket ut av VM i gruppespillet og rykket ned fra League A i Nations League.

Nations League har i sannhet inneholdt andre skuffelser også. Av de fire semifinalistene i sommerens VM – hvorav samtlige var europeiske nasjoner – er England eneste lag i semifinalene av Nations League. Belgia og VM-vinnerne Frankrike klokket inn til andreplass i sine respektive grupper. Kroatia rykket på sin side ned til League B.

England var kanskje heldige som spilte seg til semifinalene i Russland. Men, en stadig tilflyt av unge spillere siden turneringer har styrket landslagstroppen ytterligere. Nations League-semifinalistene Nederland kvalifiserte seg ikke engang til Verdensmesterskapet. Like fullt fremstår de som en ganske annet dyr under ledelse av Ronald Koeman. I Frenkie de Jong har potensielt en midtbanespiller i verdensklasse. Sentralt i forsvar kan oransjetrøyene skilte med duoen Virgil van Dijk og Matthiis de Ligt.

Mengden av unge klassespillere gjør det vanskelig å avskrive Frankrike og Tyskland. Landenes problemer i Nations League leder til spørsmål rundt trenerne heller enn tilfanget av talenter. Hva som derimot er på det rene, er at ungguttene som har kommet opp og frem for England, Nederland og Portugal gjør dem til seriøse utfordrere til det europeiske hegemoniet.

Belgia og Kroatia kan meget vel ha gjort sitt. Belgia har en rekke angrepsspillere i relativt ung alder, men forsvaret kan snart rulles inn på gamlehjemmet. Kroatias Luka Modric har rundet 33 år, mens Mario Mandzukic har pensjonert seg fra internasjonal fotball.

Enkelte ganger kommer slike endringer som et sjokk, når nasjoner utvikler seg eller forfaller i de to årene mellom turneringer. Nations League er med på å gi oss en klarere indikasjon på hvilke land som vil kjempe om EURO 2020-tittelen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here